Vi er godt i gang i det nye året

Tannlegeforeningens representantskap har valgt nytt hovedstyre, og dette styret har nå allerede vært i funksjon en måneds tid. Valgkomiteen hadde lagt vekt på at de foreslåtte medlemmene skulle ha en mangeartet bakgrunn, både ervervsmessig og geografisk, og de som stemte de tre nye inn, tok hensyn til dette. Dog er det nok de personlige egenskapene som teller aller mest.

Som regel er forventningene mange når et nytt styre starter opp. Så også nå. Viktige politiske avgjørelser ventes å bli tatt i løpet av våren. Mediene har så langt i dette året vært opptatt av tannhelse, og ikke minst amalgam. Spesielt er det forbudet mot kvikksølv i produkter som har fanget interessen. Tannlegene fikk ikke varsel om forbudet før sent fredag 21. desember, via en pressemelding på Miljøverndepartementets nettsider, da de aller fleste hadde tatt juleferie. Siden forbudet skulle gjelde allerede fra 1. januar, var det ikke å undres over at vår informasjonsavdeling fikk julestemningen i halsen.

Siden det var viktig for oss at medlemmene skulle få høre om og kunne forholde seg til forbudet så raskt som mulig, før det ble allment kjent, ble saken umiddelbart publisert på nettstedet vårt. I etterpåklokskapens lys kan man gjerne si at vi burde ha gjort mer for å nå ut med informasjonen. Men nettstedet er nå en gang foreningens prioriterte kanal for rask nyhetsformidling. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å følge godt med der også i framtida. Vi ble deretter enige om en informasjonsstrategi og sendte ut en pressemelding 27. desember. Få responderte før 3. januar. Siden har vi sett mange ulike vinklinger på temaet – og dessverre har ikke alt vært like seriøst.

At et forbud var på trappene, var ikke ukjent for oss. Det var tidspunktet og graden av unntak spenningen knyttet seg til. Unntak er så langt gitt for behandling under narkose og ved allergier mot alternative fyllingsmaterialer. I høringsrunden hadde vi også bedt om unntak for pasienter med munntørrhet og for behandlingsvanskelige pasienter. Disse kravene fikk vi ikke innfridd. I skrivende stund venter vi på et avtalt møte med Miljøverndepartementet der vi vil drøfte forbudet og mulige unntaksbestemmelser. Resultatet vil bli bekjentgjort så snart møtet er avholdt.

Det er beklagelig at Miljøverndepartementet ikke kunne få ut beskjed til tannlegene tidligere. Faktisk har vi aldri mottatt noen formell informasjon fra departementet i sakens anledning, og dette har vi gitt klart uttrykk for at er for dårlig. I slike situasjoner er det imidlertid bra med en viss kontinuitet i foreningens ledelse, siden saken nå kom opp i overgangen mellom to styreperioder. Ut fra forholdene mener jeg at vi fikk ut foreningens budskap på en tilfredsstillende måte.

Det er hovedoppgjør våren 2008, og forhandlingsutvalget har allerede hatt strategimøte med presidenten til stede. Det er viktig for at hovedstyret skal være involvert i prosessen hele veien. Offentlig sektor har hatt fortrinn på områder som syke- og velferdsordninger og pensjon i forhold til privat sektor. Siden de private nå opplever forbedringer også på de nevnte områdene, skvises den offentlige tannhelsetjenesten stadig sterkere. «Unge arbeidstakere ønsker å være selvstendig næringsdrivende» var overskriften i flere medier i julehelgen. Opplysningene baserte seg på resultater fra en undersøkelse blant unge arbeidstakere. Disse forhold, og flere til, sier oss at vårens oppgjør blir viktig for å kunne opprettholde en god offentlig tannhelsetjeneste. Vi ønsker forhandlingsutvalget lykke til.

I privat sektor endres organisasjonsstrukturen, dels på grunn av endrede rammebetingelser fra myndighetene, dels på grunn av at enhetene blir større med flere ansatte. Mange tannleger har arbeidet alene og eid sin egen praksis. Nå endres dette i retning av at flere og flere samarbeider med eller arbeider for andre tannleger. Dessuten opplever vi at mange organiserer sin virksomhet annerledes, for eksempel i aksjeselskap. Dette utfordres Tannlegeforeningen på. Hovedstyret er i startgropen for en grundig gjennomgang av organisasjonsstrukturen i privat sektor. Eksempler kan være forhold mellom våre etiske regler og selskaper. Hvem har ansvaret? Jeg sikter her blant annet til NTFs klageordning; holder regelverk og retningslinjer i slike tilfeller? Hva med forsikringsordningene? Hva med annonsering og den rene kommersialiseringen av privat tannhelsetjeneste som vi stadig ser eksempler på. Finnes det noen grense her, og hvor skal den i tilfelle settes? Vi fikk en forsmak på denne debatten på fjorårets representantskapsmøte, og det nye hovedstyret er nå klar til å begynne arbeidet med disse problemstillingene.

Til sist nevnes de nye regionenes ansvar for å gi et tilbud til alle som skal ha rettigheter når ny tannhelselov en gang trer i kraft. Hvis målene i Stortingsmelding nr. 35 skal oppnås, vil det være nødvendig å kjøpe tjenester i det private markedet. Hittil har dette vært forbundet med mye byråkrati og uenighet om forsvarlighet og nødvendighet. Hvis det skal være mulig å få til gode løsninger for dem som skal motta tannhelsetjenester, må alle parter kalibreres på en grundig måte.

Når dette leses, har det nye hovedstyret avholdt sitt første møte. Vi har i tillegg vært på høringsmøte i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om videre oppfølging av tannhelsemeldingen. Så vi har slett ikke gått inn i noen vinterdvale – om noen skulle lure på det. Vi har nok av utfordringer å ta fatt på også i 2008. Og dermed ønskes dere alle et fortsatt godt nytt år.